Innlegg

Viser innlegg fra 2019

En nervøs pessimist på bedringens vei

Bilde
   Da var vi plutselig kommet til midten av juli, og det har omsider blitt sommer både i temperaturer og vær! Ferien har akkurat startet og som vanlig er det få planer på gang.    Bilen som jeg skaffet meg i fjor høst har blitt brukt, og jeg har selvfølgelig på hver eneste tur vært overbevist om at noe kommer til å gå galt. Slik er jeg bare, gammalt = skjørt. Men den har "overrasket ", tutler og går så fint som bare det. Litt småtterier har det vært, men det har ordnet seg. Har lenge tenkt på ferden mot sommerens store treff, Mustang Speed Week på Elverum, lang tur og har også hatt en fiks ide i hodet om å prøve Street Legal. Kan jo ikke gå bra ! Er jo ikke helt ulik Ludvig fra Flåklypa som jeg både bærer rundt halsen og for alltid på leggen; "...tydelig angst for gjennomgripende forandringer. Personlig pessimist, saktmodig og trives best i utkantstrøk " og ikke minst "det er fali det" Ikke lett med denne innstillingen altså. Men nå er jeg på vei mot bed...

Snart sommer....og hva da?

Bilde
   Vi har kommet til mars, og det går mot vår. Samtidig som jeg har lyst til å tviholde på vinter og snø, som jeg er veldig glad i, ja så er det jo to ting som krever sommer også da; sykkel og bil! Og hva blir det mest av til sommern da tro?   De siste årene har det mye av tiden i sommerhalvåret gått til å tråkke rundt, intervaller , koseturer på sti eller høyst nødvendige langturer. Og skal man henge med på sykkel, ja da holder det ikke med en time, neida, langtur da snakker vi  3timer ++  Det vanlige har vært å trille av sted tidlig søndagsmorgener og komme hjem sånn passe mør i skrotten utpå dagen en gang. Stille opp på 5-7 ritt iløpet av sommeren, med Birken som "finale" og hovedmål. Like nervøs og løen i magan hver gang. Lurer alltid på hvorfor man gjør det, men lite slår den følelsen av å komme i mål, kjenne at kroppen er skikkelig gjennomsliten, få seg litt mat og en dusj.   Nå har det seg som kjent slik at jeg endte opp med en gammal ...