Snart sommer....og hva da?


   Vi har kommet til mars, og det går mot vår. Samtidig som jeg har lyst til å tviholde på vinter og snø, som jeg er veldig glad i, ja så er det jo to ting som krever sommer også da; sykkel og bil! Og hva blir det mest av til sommern da tro?


  De siste årene har det mye av tiden i sommerhalvåret gått til å tråkke rundt, intervaller , koseturer på sti eller høyst nødvendige langturer. Og skal man henge med på sykkel, ja da holder det ikke med en time, neida, langtur da snakker vi  3timer ++  Det vanlige har vært å trille av sted tidlig søndagsmorgener og komme hjem sånn passe mør i skrotten utpå dagen en gang. Stille opp på 5-7 ritt iløpet av sommeren, med Birken som "finale" og hovedmål. Like nervøs og løen i magan hver gang. Lurer alltid på hvorfor man gjør det, men lite slår den følelsen av å komme i mål, kjenne at kroppen er skikkelig gjennomsliten, få seg litt mat og en dusj.
  Nå har det seg som kjent slik at jeg endte opp med en gammal bil i fjor høst. Den skal også brukes, og det er jo da i godvær og gjerne helgene som den kommer til sin rett. Ser at dette kan bli litt kamp om tiden altså. Å gå halvveis inn for noe er liksom ikke greia det heller....hm






  Men foreløpig er det ennå noen uker til det er aktuelt å lufte den ene eller den andre. Det er meldt kaldere og mer snø til uka, og det er helt greit. Er så heldig at jeg også i år får lov til å sette spor etter meg i Vestmarka. Ikke helt de samme kremforholdene som i fjor vinter, men å være i skogen hele dagen er fint det. Vi gikk fra snøvær omtrent hele tiden til brått mildvær og kombinasjon sørpeføre/beinhardt. Liker ikke  når man ikke blir helt fornøyd med resultatet man lager, men været får man ikke gjort noe med.


Utsikt ut frontruta en perfekt vinterdag..


…………..og resultatet blir slik. Det er dager man liker.


Blir i alle fall ikke Furusjøen rundt i år heller, for da
er det Mustang Speed Week;-)














Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sommerbil, Wunderbaum og varm bikkje

Hunderfossen

En nervøs pessimist på bedringens vei