En nervøs pessimist på bedringens vei

   Da var vi plutselig kommet til midten av juli, og det har omsider blitt sommer både i temperaturer og vær! Ferien har akkurat startet og som vanlig er det få planer på gang.
   Bilen som jeg skaffet meg i fjor høst har blitt brukt, og jeg har selvfølgelig på hver eneste tur vært overbevist om at noe kommer til å gå galt. Slik er jeg bare, gammalt = skjørt. Men den har "overrasket ", tutler og går så fint som bare det. Litt småtterier har det vært, men det har ordnet seg. Har lenge tenkt på ferden mot sommerens store treff, Mustang Speed Week på Elverum, lang tur og har også hatt en fiks ide i hodet om å prøve Street Legal. Kan jo ikke gå bra ! Er jo ikke helt ulik Ludvig fra Flåklypa som jeg både bærer rundt halsen og for alltid på leggen; "...tydelig angst for gjennomgripende forandringer. Personlig pessimist, saktmodig og trives best i utkantstrøk " og ikke minst "det er fali det" Ikke lett med denne innstillingen altså. Men nå er jeg på vei mot bedre tider!

Lillegrønn og "Ludvig" på startplata!

Foto: Preben Car Michael

  Forrige helg var altså happeningen på Elverum. Skulle egentlig oppover på fredagen, men det ble torsdag for da kunne vi ( meg og Ole seff), kjøre sammen med Drammen Mustang Klubb. For trygghetens skyld for det kom til å skje noe selvsagt. Det gjorde det IKKE. Bilen gikk nydelig og det var moro å kjøre lengre enn vanlig. Møtte regn flere ganger på turen og kjerra ble helt grå, men  hang ikke med hodet av den grunn. Kjenner ei blid dame rett oppi gata for hotellet, selv var hun på cruise, men hageslangen var bare å låne. Jeg fikk vasket bil mens Ole telte høner og konstaterte at ingen var tatt av reven.

Den perfekte dag innebærer selvsagt bilvask!

  Siden vi dro før tiden og ikke så mye skjer før fredag kveld, så hadde vi god tid fredagsmorgen. 6:30 våkner jeg av den sinnsyke lyden til Super Mario for Ole var i full gang på Nintendoen. Ikke mulig å sovne igjen, så en ny dag hadde alt begynt! På kvelden var det ferdighetskjøring og der fikk jeg ordentlig med meg alt, for jeg var tidtaker. Iløpet av kvelden gikk det også opp for undertegnete at det var alt neste morgen vi skulle starte..Scary!!

En som synes det er digg å bo på hotell

Vanlig syn på ferdighetskjøringen

  Tidlig lørdag morgen var det bare å kjøre oppover mot Starmoen igjen. Selvsagt overbevist om at bilen ikke kom derfra på egne hjul, men samtidig så måtte jeg jo bare prøve. Førermøte, teknisk kontroll av bil, påmelding både av meg og Ole som sitt inn. Så var alt klart. Til å være pessimist og nervøs, så synes jeg at alt gikk veldig bra så langt.;-)



Den gamle stakkaren er godkjent og klar til dyst. T.o.m fått på racing dekk!!

Så stilte vi opp på rekker  og var klare. Da begynte det selvsagt å regne, og det betyr ingen kjøring. Det plasket godt en liten stund, men etter hvert ga det seg. Da er det ikke bare å klemme på for banen skal være tørr. Derfor var det å kjøre banen gang på gang for de som ville. Dette hjalp veldig på en frynsete sjel! Dra på litt nedover uten at det var alvor i det hele tatt, bare egentlig bli kjent. Perfekt!

Etter hvert ble det tørt nok og det var i gang! Første runde gikk bra og greide det faktisk bedre enn motstander. Ville prøve litt bedre reaksjon neste tur, men det endte selvfølgelig i tjuvstart to ganger på rad.



Venter på tur

 Så kom vinn eller forsvinn rundene. Gidder ikke å forklare hvordan det hele fungerer, men vi gikk videre! Runde 2 endte med forsvinn og det var helt greit! Bilen var like ok og jeg hadde fått testet den. Nå vil jeg ha sintere motor og alt som hører med, for dette var gøy! Men det vil vel kanskje bli både billigere og ikke minst enklere å skaffe en annen bil. Men slapp av muttern og gubbe, jeg er jo ikke alldeles gal, så jeg gjør ikke det altså. I hvert fall ikke i år;-)

Profft opplegg med egen dekkomlegger.

Begynte å regne etter at moroa var over, så Ole er offisiell paraplyholder

En blid kar, som etter hvert kjeftet når det ble feil start.

Djevelen som ikke har vært i

aksjon siden Birkebeinerrittet 2017, våknet litt.

   Dagen derpå var det hjemtur og vi slo oss sammen med Drammen da også. Turen hjem gikk veldig bra, og ingenting gæli skjedde.

Ole Kristian synes det var et nydelig syn både fremover og bakover på hjemveien

 Nå er jeg helt rolig hva bilen angår. Trengte visst denne langturen med innlagt ekstrakjøring hvor alt gikk bra! Noe olje brukte kjerra på turen, men det er sikkert helt normalt for en 51 åring, så jeg er helt rolig. Skruene under bunnpanna på girkassa løsner stadig slik at det drypper olje, men so what ( skulle selvfølgelig gjerne hatt dem til å sitte skikkelig, så tips eller utført arbeid ønskes, men no stress..) Og litt vann lekker etter noen dager i ro, men det er garasjegulvet som lider mest under all inkontinesen. På parkeringen ved hotellet var det er andre som lakk skikkelig seriøst og under Lillegrønn var det tørt hver morgen. Den liker og trenger å få blåst i fra seg litt har jeg funnet ut.  Så jeg er på bedringens vei hva bekymringer angår, nå er jeg under bilen for å sjekke bare en gang daglig, før turen var det både morgen og kveld. Er ikke det å senke skuldrene så vet ikke jeg !!!

Hjemme igjen, og det er bare å vaske