Sabeltann og generell tilstand

   Det er vel ikke til å unngå når man har en gutt i "rett alder" i hus; sabeltann feber ! Og han er rammet hardt...Det begynte i fjor sommer da vi var i Dyreparken, holdt seg gjennom vinteren, nådde ny høyde etter sommerens Sørlandsbesøk for nå å virkelig ha tatt helt av...Sjørøverskipet "Den sorte Dame " (skipet til Sabeltann for uinnvidde sjeler..) fikk han til bursdagen og nå har han også alle 4 filmene. At han har alle er igrunnen en lettelse for det ble litt slitsomt for omgivelsene når det var den samme som rullet og gikk hele tiden. Nå er det slik at på disse filmene er det også ganske mye musikk og mye av det er irriterende lett å få satt fast i hjernen.... Derfor er det nå ikke sjelden at jeg selv går rundt med sjørøverstrofer i hodet. Har nå funnet ut at til sommeren er vi klare for nattforestillingen i Dyreparken og jeg sjekker nå jevnlig når billettsalget starter.

   Så var det sønn nummer to da, lille OK. Han er en tålmodig liten tass som nå beveger seg lynrask omkring. Han krabber ikke ennå, men han forsinner bakover i full fart. Legger jeg han på lekematta for å bare ta en kjapp tur ut på kjøkkenet, så har han som regel kilt seg fast et eller annet sted når jeg er tilbake. På dagtid lever han nå på fast føde, men om natten er det mors hjemmelagede dråper som gjelder. Nå er vi nede i "bare"  2 ganger pr natt....

" Jeg tar de siste grøtrestene, jeg..."

     Unique, ja hun nyter godt av Norges lange barselpermisjon. Hun tusler omkring og er med meg på det meste, sånn bortsett fra babysvømming og handling. På de daglige trilleturene går hun hele tiden løs, bare tauet inn når vi skal krysse veier ellers går hun pent på plass når hun får beskjed om det. Hver dag møter vi hunder på vår vei, enkelte temmelige høylytte "snellebikkjer", men Unique gidder knapt å se på dem og tusler videre. Deilig med en slik hund.

  Katteskinnet, ja han driter i det meste som katter flest. Bare han får mat og har en lun soveplass, så kan verden seile sin egen sjø.

  Gubben, ikke godt å uttale seg på hans vegne, men han reiser trøstig av sted på jobb hver dag for å forsørge kone og barn. Tror nok at han drømmer om en snørik vinter med stabile skiforhold. Han starter sin del av permisjonen i slutten av januar og har frem til begynnelsen av april. Tipper at det kan bli noen skiturer på ham og noen formiddager på OK i sidebygningen ( ikke alene stakkars, men der bor Steinars foreldre.....)

  Så var det meg selv da, ikke rare greiene...... På det javne trøtt i trynet, og er man litt nede, ja så får man gjerne noe annet drit, som f.eks forkjølelse. I over en uke nå har neseregionen vært overfylt med gul/grønn tykk guffe. Utrolige mengder ! Det samme kommer opp hver gang jeg hoster, noe som også skjer ofte, spesielt nattestid. Alltid i det man skal til å sovne, så begynner krislingen i halsen. Man prøver å la vær for å ikke forstyrre andre i nærheten, men så bare sprekker det og man bare må, og det gir seg aldri..Temmelig slitsomt. Og ikke nok med det, det er gørr på øya også ( moro med detaljer ?). Gjennklistrete om morgenen, og klumper på dagen, nesten som snørr...Røde og sviende...har kjørt intensiv saltvannsskylling noen dager og det er nå bedre. Så er det øra da, når jeg gjesper ( som jo skjer ofte siden ejg er trøtt..), så smeller og braker det. Noen ganger hører jeg ingenting etterpå, andre ganger åpner en ny verden seg. Gudskjelov har jeg fjernet mandlene, ellers så hadde vel de vært betente også.... Nok elendighet om meg ! Bortsett fra at jeg ikke føler meg så bra, så har jeg det vel greit ellers.....Tak over hodet, mat og varme ;-)