Er det ikke det ene, så er det det andre

   Idag har jeg begynt å jobbe igjen og jeg får jo håpe at det jeg blir her litt lengre nå enn ved forrige gjesteopptreden. Strengt tatt skulle jeg vel egentlig vært hjemme... Det er ikke kneet som er plagsomt, det fungerer bedre enn det har gjort de siste årene, sånn til hverdagsbruk ihvertfall. Har ikke utsatt det for de helt store utfordringene ennå, og så lenge man ikke behøver det, så er vel det det beste. Nå er det kroppen ellers som ikke er i toppform...nei det er ikke "VM syken", hva som foregår på ski driter jeg en lang masj i. Har hostet i lange tider, og det har bare gått på, dag og natt. Nå har forkjølelse ( ja igjen) kommet for fulle mugger og både nese og ører er potte tette. Lever i min egen verden, til og med mer enn vanlig! Blir sliten og varm for ingenting, vet at man blir i dårlig form av å ta det med ro i drøye to uker, men det får jo være måte på. 
    Idag så tok jeg faktisk turen til legen for å sjekke om jeg trengte noen remedier for å bli kvitt ulumskhetene, eller om jeg rett og slett bare må være tålmodig. Det endte opp med penicillinkur det. Så egentlig skulle jeg vel vært hjemme og slappet av, men det har jeg jo liksom gjort siden 9.februar. Det blir  ikke det samme å være hjemme å slappe av og bli frisk når man er der alene kontra slik det er hjemme nå; pappa med pappapermisjon og en aktiv tass til stede. Om man ikke står opp til vanlig tid så får man jo dårlig samvittighet for den andre som har vært oppe siden før barnekanalene på TV begynte sendingen. Og tror du ikke at den ene dagen, ja det var faktisk nå på fredag som jeg kjente at forkjølelse og elendighet snek seg på , som jeg følte for å sove litt, ja da kom gubben opp og vekte meg. Ja det hjelper ikke å være sykemeldt her i gården. Så vi får være på jobb, om man føler seg i stand til det eller ei...