Tid for lam

  Nå har jeg fra flere hold fått forespørsel om oppdateringer, så da får jeg ta meg sammen igjen. Det har som så mange ganger før gått 2 uker siden sist, dessverre.

   Ute har det vært heller ufysent å jobbe , regn, sludd og vind. De siste dagene har det derimot vært sol, og det grønnes for hvert minutt. Igår fyret jeg opp gressklipperen her hjemme, og tok noen drag her og der. Ca 52 ganger til med plenklipp ifølge min standard før det igjen er dvaletid. Vet ikke helt om jeg skal le eller gråte. De fleste rundt meg mener jeg er gal, ok så er jeg det da.

    En annen måte vi vet at det er vår på er at det fødes lam på gårdene i bygda. Ungene her er jo av en eller annen grunn fasinert av sauer, så også iår har vi koppelam. Det begynte med 3 stk, som greit ble lært opp til å drikke. På fredag fikk vi to til som har vært noe mer trassige å få til, men det ser ut til å løsne nå. Jeg sitter der da, langt over leggetid for min del og prater med disse små. De er jo bare søte og uskyldige. En og en har de blitt tatt til smokken på automaten, får den i munnen deres, mens noen dråper blir presset ut. Noen suger raskt greit, noen  stritter i mot det de makter. Og slik går dagene, til de av egen fri vilje går og drikker helt uten hjelp.

   Vegard gleder seg bare til det etterhvert blir slik at vi skal måke og legge ut ny flis og halm. Imellomtiden gir han igrunnen blanke f.. Så var det lille Ole da, han som virkelig har sauedilla. Vi trodde jo at han kom til å bo der borte, men han  går helst ikke til døra en gang. Helt vettskremt. Det har seg nemlig slik at han skulle kose med en søt stakkar. Lammet kikket på ham helt oppe i ansiktet, så kom det høyeste skarpeste BBBÆÆÆÆÆ du bare kan tenke deg. Olemann frosset helt, for så å vræle tilbake og siden har han ikke likt lam...men store søyer med alkisrøst, ja det er helt ok.

  Mens vi er inne på Olemann. Vi har jo som kjent tidlige morgener og da skjer så mangt, At Ole løper omkring i bleia, med brorens store genser på seg er helt normalt. At han også tar ei strofe på et munnspill er også helt normalt...

   Så var det Marvesen da. Han tusler omkring i hagen som en annen Ferdinand. På tur forvandles han til Turbopinsen og setter virkelig kreftene inn. Like blid bestandig, sol eller regn.

   Idag var vi faktisk på utstilling. Jeg har egentlig allergi mot Letohallen, men siden det var klubben som arrangerte, så meldte jeg på til slutt. En smart sjel (eller flere?) hadde funnet ut at noen ringer kunne være ute om været tillot det, og det gjorde det så absolutt. Dermed var bernerne ute, og det var med et en helt annen utstlling enn om det hadde vært inne. Meget bra!! Vegard var med på turen og han hadde fylt sekken med brus, Oreokjeks og Mentos. Noe tregt syntes han nok at det ble etterhvert, men etter en tur inn i hallen for å se  ulvehund, nakenhunder, Scooby Doo (Grand danois), pekingnesere og noen andre vesener med både strikk og spenner i håret, så holdt han litt til. På vei hjem ble det is, og da den var nesten fortært sovnet karen liksågodt. Resultatmessig gikk det meget bra. Nummer 3 i klassen med CK. I beste hannhundklasse er man jo vant til å måtte si hei og ha det ganske fort når har det utgangspunktet, men vi ble stående, løp og ble stående igjen. Til slutt ble alle tre juniorene plassert med en champion først. Marvesen ble 4 beste hannhund, og det er jo slettes ikke verst.

   Imorgen er det ny uke og været er meldt til å være bra. Blir det ordentlig varmt er det vel fare for sterkere rosaskjær i skinnet iløpet av dagen...