Hjelp...jeg er på Facebook....

   Neida jeg har alldeles ikke glemt bloggen. Men det rusler og går som vanlig her på tunet. Det er jo grenser for hvor mange ganger man kan skrive om at ungene står opp før natt har rukket å bli morgen, hvor snill, god og verdens beste Marvin er, og hvor mange timer jeg har i en svett spinningsal...

   Men en meget stor ting har skjedd, jeg har krabbet inn på Facebook! På mandag registrerte jeg meg, og onsdagen la jeg ut profilbilde. Så rauser det på med venneforespørsler...koselig det, men jeg har jo skjønt at vennebegrepet er noe vidt i denne FBverdenen. Navn man aldri før har sett vil være venn og det blir litt rart. Litt sta får jeg vel fortsatt være? Har skjønt at enkelte omtrent kappes om å ha flest "venner", men hva er pointet? Folk man ikke engang hilser på når man møter dem i døra på Kiwi ( eller utstilling for den saks skyld) skal nå liksom være venn? hmmm. Synes det er best å følge med på hva som skjer hos folk jeg kan si at jeg har pratet med på ordentlig/hatt kontakt med jeg.......

Kommentarer

  1. Hihi!! Tycker du tagit ett tillräckligt stort steg som gått med i FB. Du ska ju inte behöva "umgås" med ickevänner bara för det ;)
    Kram!!!

    SvarSlett
  2. Ikke glem bloggen da, for den er koselig å lese.
    Hilsen Bente og Bianca

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sommerbil, Wunderbaum og varm bikkje

Hunderfossen

En nervøs pessimist på bedringens vei