Hjelp...jeg er på Facebook....

   Neida jeg har alldeles ikke glemt bloggen. Men det rusler og går som vanlig her på tunet. Det er jo grenser for hvor mange ganger man kan skrive om at ungene står opp før natt har rukket å bli morgen, hvor snill, god og verdens beste Marvin er, og hvor mange timer jeg har i en svett spinningsal...

   Men en meget stor ting har skjedd, jeg har krabbet inn på Facebook! På mandag registrerte jeg meg, og onsdagen la jeg ut profilbilde. Så rauser det på med venneforespørsler...koselig det, men jeg har jo skjønt at vennebegrepet er noe vidt i denne FBverdenen. Navn man aldri før har sett vil være venn og det blir litt rart. Litt sta får jeg vel fortsatt være? Har skjønt at enkelte omtrent kappes om å ha flest "venner", men hva er pointet? Folk man ikke engang hilser på når man møter dem i døra på Kiwi ( eller utstilling for den saks skyld) skal nå liksom være venn? hmmm. Synes det er best å følge med på hva som skjer hos folk jeg kan si at jeg har pratet med på ordentlig/hatt kontakt med jeg.......

Kommentarer

  1. Stina26. mars 2013 kl. 16:56

    Hihi!! Tycker du tagit ett tillräckligt stort steg som gått med i FB. Du ska ju inte behöva "umgås" med ickevänner bara för det ;)
    Kram!!!

    SvarSlett
  2. skobe31. mars 2013 kl. 20:12

    Ikke glem bloggen da, for den er koselig å lese.
    Hilsen Bente og Bianca

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hundesex i -20 +

Bilde
   Ja, jeg vet at det er over en uke siden jeg skrev her, og kan vel ikke akkurat skylde på at jeg har hatt det travelt heller.Men dagene har liksom bare forsvunnet og ikke har jeg hatt så mye å skrive om. Når man stort sett holder seg innenfor husets vegger og det lengste man går er ut med søpla, ja da er jo ikke hverdagen så veldig spennende.    Men en ting har nå ihverfall skjedd siden sist, hunden har vært på vift. Som tidligere nevnt så var det jo ikke helt planen å prøve å lage valper nå, men det er rart med det når løpetiden begynner. Hvem som skulle bli far til valpene hadde jeg sett meg ut siden han var liten, så nå måtte vi jo prøve. Før helgen la jeg i vei, snøføyke, vondt i benet og med ei bikkje som både luktet og virket meget klar for et eventyr.  Nå er jo Unique helt unik på mange måter, også når det gjelder paring. Hun er gjerne med på leken men når alvoret kommer er det ikke så kult lenger. Hos henne er det ikke snakk om å ...
Les mer

En nervøs pessimist på bedringens vei

Bilde
   Da var vi plutselig kommet til midten av juli, og det har omsider blitt sommer både i temperaturer og vær! Ferien har akkurat startet og som vanlig er det få planer på gang.    Bilen som jeg skaffet meg i fjor høst har blitt brukt, og jeg har selvfølgelig på hver eneste tur vært overbevist om at noe kommer til å gå galt. Slik er jeg bare, gammalt = skjørt. Men den har "overrasket ", tutler og går så fint som bare det. Litt småtterier har det vært, men det har ordnet seg. Har lenge tenkt på ferden mot sommerens store treff, Mustang Speed Week på Elverum, lang tur og har også hatt en fiks ide i hodet om å prøve Street Legal. Kan jo ikke gå bra ! Er jo ikke helt ulik Ludvig fra Flåklypa som jeg både bærer rundt halsen og for alltid på leggen; "...tydelig angst for gjennomgripende forandringer. Personlig pessimist, saktmodig og trives best i utkantstrøk " og ikke minst "det er fali det" Ikke lett med denne innstillingen altså. Men nå er jeg på vei mot bed...
Les mer

Med Berlingo på Mustangtreff

Bilde
   Så var dagen kommet, klart for å reise oppover til Elverum og Mustang Speed Week! Ole Kristian hadde allerede i lange tider spurt om når vi skulle pakke. Tar jo ikke all verdens av tid å stappe med seg noen t-skjorter, shortser, underbukser og sokkepar, så vi rakk den biten greit samme morgen;-) Klar for tur    Første og eneste stopp, Espa for boller og kaffe     Ankom Elverum og hotellet vårt ,Scandic Elgstua ved 12-tiden. Rommet var klart så det var bare å bære opp "all" bagasjen, for så å koste videre mot sentrum der herlighetene befant seg.  Nå er ikke Elverum så veldig digert og selv for tomlinger på tur, så fant vi veldig lett frem til hvor vi skulle. Når man også raskt ser Lillegul så vet man at her er det. Første vi møter på er eieren, Richard. Blid og hyggelig som alltid! Han hadde en kjempeoverraskelse til oss; vi skulle få låne en cabriolet 66-modell til cruisingen senere på dagen, av en som ikke skulle ...
Les mer