En siste krampe?

   Nå har jeg vært skikkelig dårlig på å skrive igjen, ingen tvil om det. Kanskje dette er siste dødskrampe for denne bloggen? Vel våren har kommet og våren har gått. Nå er det starten på sommeren og det spirer og gror overalt. For meg som har som jobb å holde gresset kort rundt omkring så er det virkelig nok å gjøre om dagen.
  Guttene de er i farta som alltid. Vegard har blitt en racer på sykkel og vil gjerne ut en tur hver dag. Olemann er noe mer makelig og foretrekker å sitte i vogn og se seg om! Bikkjegutten er også fortsatt frisk og rask. Har ikke vært innafor døra hos dyrlegen siden vaksinen ifjor sommer og det er straks akkurat et år siden.

 

 

17.mai, da de fortsatt var rene.....

 

  Og hva har så fru Hennum bedrevet tiden med i det siste da? Jo i enhver ledig stund så er det å sitte å gnu på sykkelsetet det . Sist lørdag deltok jeg også i mitt aller første ritt, et terrengritt, med stor understreking under terreng...Det går for å være et ganske teknisk et, og med det så menes det at det skal sykles utenfor vanlig vei for å si det slik, ja rett og slett på steder der det er vanskelig å ferdes til fots...her skal det altså sykles. Masse gjørme som det stikker større og mindere steiner opp av ...noen ganger flatt, noen ganger bratt opp eller bratt ned. Det er bare å la det stå til...prøve å bremse utover kan man noen ganger drite i for bremsene tar ikke allikevel. Er det ikke gjørme og stein, ja da er det grusvei som går bratt opp eller bratt ned..Det var partier som var slik at om jeg hadde hatt med dølahesten min, så hadde han vel sett dumt på meg og lurt på hva i heite vi hadde der å gjøre...etter 42 km er det greit å komme til mål...jeg gjennomførte uten beinbrudd, blodtap ( ei lita rift bare) og sykkelen like hel! Plasseringsmessig var det også helt godtatt! Dumme nautet har meldt seg på mer "moro". Til helgen er det på`n igjen...mer sølesprut, men forhåpentligvis litt mindre "teknisk" enn siste. Aberet er at det er nesten dobbelt så langt......