Godt grep om kølla og rattet

  Så var det her om dagen at jeg fikk rotet meg borti noe jeg skulle holdt meg unna. Det hadde seg slik at et innebandy lag var litt short på spillere til en kamp (bedriftsserie....) Jada,  jeg kan stille dersom det er absolutt krise. Selvfølgelig regnet jeg med at noen skulle melde seg, men neida. Jeg var plutselig på laget. Shit! Innebandy er som kjent mye løping og brå vendinger...allerede der er jo min kropp diskvalifisert...men tenkte som så . Jeg får løpe det jeg klarer og mæle til ballen når den er i nærheten. Som sagt så gjort og traff faktisk også mål en gang. Slitsomt ble et da vi ikke hadde innbyttere før godt ut i 2.omgang, mens det andre laget hadde 9 spillere ( 4 fra hvert lag på  den digre banen hele tiden), så de byttet jo hele tiden . Men det viktigste av alt vi moste dem 13-4 ! Temmelig svett og stiv i ganglaget etterpå. Faktisk noe krampeliknende i begge rævballene og det kneet som ikke er operert var ikke helt seg selv. . Er ikke bare bare å ha fylt 40..

   Dagen derpå var det selveste ilddåpen når det gjelder løypekjøringa. Skulle egentlig kjøre litt lett terreng, altså mest der løypene går på skogsbilveier. Veileder og "kjørelærer" skulle være i noenlunde nærheten på ATV og kjøre opp litt krongleløyper. Han fikk litt trøbbel underveis, så det endte slik at jeg  skulle fortsette på et løypenett som er preget av mye bakker , både opp og ned, svinger og mye smale steder. Sideflapsene toucher gjerne trær på begge sider samtidig, samt en del skjulte både steiner og stubber som helst ikke skal dunke borti utstyret bak maskinen.  Joa, det var jo bare å dure av sted. Telefondekning både kom og gikk, både der han og jeg var, så noen umiddelbar hjelp/trøst å få tak i var bare å drite i. Det gikk ganske greit. Med noe kram nysnø så var det så vidt maskinen klarte å krabbe opp et par bakker og pulsen var rimelig løpsk, da det helst vil dra seg rett frem, når du rett og slett må svinge.. Litt rart ble det nok noen steder, men det dreit jeg rett og slett i. Målet var å komme seg gjennom, uten skade på maskin eller omgivelser, og sist men ikke minst :;ikke sette seg fast. Greide det!

                          

I skogens dyp, helt alene

   Etter mange timer sittende ganske så anspent med bare noen få turer ut  , så var ikke akkurat beinmuskulaturen noe mykere etter den fremmede aktiviteten kvelden før. For ikke å snakke om hvordan den var på lørdagen. Rett og slett stiv som en stokk, man føler seg hønngammal!! Men skal man få forbedringer på jobben man har gjort, så man ut og  teste resultatet.Bare å spenne på seg skia og legge ut på tur over bakkar og berg. Ikke så overbegeistret over deler av traseen, nettopp p.g.a terrenget og min utoverbakkeskrekk, men måtte jo gå. Over 1,5 mil og gransket hver sving for forbedringer. Skal prøve å dosere litt svinger neste gang.

Fra lørdagens selvgranskings runde

Og i dag, søndag? Litt stiv i skroget ennå, men det kommer seg. Hjalp med 1,5 time rask gange med bikkja;-)