Skiløyper til folket!

   Som de fleste nok har merket, så har det kommet en del snø siste uka. Ikke bare litt , men i skogen sånn ca en halvmeter iløpet av et døgn enkelte steder. Betyr trøbbel det vettu! Flott med snø i løypetraseene, men når så mye kommer på en gang, så er det ikke så lett å komme seg igjennom. Hadde vi bare hatt flate fine brede veier å kjøre på så, men slik er det lite av. Vi har terreng, og det er svinger, bratte bakker både opp og ned, skrått og gjerne trær og steiner på hver side. Gjerne  det meste i kombinasjon. Når du da sper på med x antall knekte trær som ligger over løypa i diverse størrelser, ja da har du hva vi har å bale med.Til helga var det meste i skogen klart igjen, men nå er det fordundre meg meldt mer snø, og jammen kom det litt i går også, nok til å gi subbeføre og det er der moroa begynner...




  Vi har altså vakt annen hver helg, og denne falt på meg. Min første helg med snøfall og også første som jeg vel rett og slett har kjørt nok til at det er forsvarlig og slippe meg løs på egenhånd i tidlige morgenstunder. Den mest lumske delen av vaktrunden kjørte jeg første gang på fredag og var ikke helt komfortabel da, og gledet meg ikke akkurat vilt til den.... Vel det var bare å reise av sted mens andre ennå la godt under varme dundyner. 4:30 en søndagsmorgen, ja da føler du deg litt alene ute i den store verden. Gikk vel bare 10 minutter, så dukket første treet på tvers opp. Bare å karre seg ut i løssnøen og dra i gang motorsaga. Den syntes det var altfor tidlig, så starte med en gang, nei det gjør vi ikke på en søndag. Holdt på å gi opp, men den kom til slutt og kunne etter hvert dra videre. Gikk greit 3 timers tid, og så var det rett og slett ut og inn, ut og inn... Ryggen er ugrei for tiden, så for hver gang, gikk jeg mer og mer som ei reke, men må man så må man!


Stille, mørkt og ensomt...


Et av mange trær, dette var en liten tass, men bort må`n..


Noen stakkars rådyr, som benytter litt enkel vei å gå på


Tre vs fjellvegg. Det har gått før, så det går vel nå også. Ikke så mange cm å gå på.
Typisk våre løyper, mangler bare bakke og sving ..

Vel etter hvert kom dagslyset og da føler man seg ikke så lost lenger, men da dukker også de første skiløperne opp. Masse hyggelige mennesker som hilser, smiler og tommel opp. Det hjelper på en nervøs "lærling" det! Og er man ute for å fjerne noe trevirke som er i veien og en kommer forbi, ja så kan du være sikker på at de kan fortelle om flere trær over løypa, både der jeg skal eller der jeg faktisk har vært....eller et helt annet sted.. Kan nok bare ha påfyll til saga med på hver tur fremover..


Utsyn bakover. Ikke så lett å se sporene, for alt er jo fordundre meg hvitt

   Etter hvert kom sola. og det ble knallflott, men nå hastet det med å komme i mål før for mange skiløpere vimser rundt på alle kanter. Klokket inn på 7 timer blank, med dagens hindringer og en smånervøs sjåfør, så får det bare være innafor! Om noe skulle være litt rart i Vestmarka eller vår del av Kjekstadmarka i dag, så sett det på kvota "under opplæring" . Lærer noe for hver tur.




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sommerbil, Wunderbaum og varm bikkje

Hunderfossen

En nervøs pessimist på bedringens vei