Galskapen lenge leve, eller hvordan det er å kjøpe gammel bil

  Har kjerringa blitt gal, eller ? Ja det har jeg vel egentlig , sånn helt ærlig, lurt på selv også. Men nå står den i alle fall her, en 68` Ford Mustang! Det har ballet på seg i sommer kan man si, og hadde vi den dagen i mai reist rett til Hamar på Show`n Shine, istedenfor til Ski. ..ja da hadde nok både sommeren og situasjonen nå vært helt annerledes. Men nå gikk det slik, og vi (altså jeg og Olemann) har bare blitt mer og mer interessert i disse bilene, og nå har vi en! Egentlig helt ko-ko å kjøpe en gammel bil når man ikke kan en dritt om skruing, men vi får nå prøve.





   En ting er i alle fall helt sikkert; hadde aldri i verden turt å begi meg inn på dette om det ikke hadde vært noen å spørre om råd. Og er det en som vet det meste, eller finner ut av det, ja så er det Richard Andersen. Føles trygt med den fyren i ryggen!




   Nå har både sommer og det meste av høsten gått, og plutselig gjør tilfeldighetene det til at det blir en bil tilgjengelig i Drammen. Kan vel ikke bli enklere enn det, og slik liker jeg det. Papirer ble ordnet og plutselig skulle den hentes. Selvfølgelig regnet det, og valget var gjennom byen eller motorveien på ettermiddagen. Det var dritekkelt skal jeg si deg! Det meste er meget forskjellig fra en nyere bil, og den spant lett med bakhjula på våt asfalt. Kom hel hjem, uten å lage for mye kø, men var sliten!  Dagen etter, bli kjent dag og bekymringene tårnet seg opp! Skal det virkelig være slik der, hvor gjør man det, skal det lukte slik, har jeg driti meg skikkelig ut nå..osv.osv Melding til Dag Frode Olsen, og kunne møtes samme kveld. Ordentlig gjennomgang og punkt for punkt var normalt. Reneste psykologtimen det der, og jammen føltes bilen straks både bedre og tryggere å kjøre hjem. Og jeg hadde vel egentlig også fundert på om det i det hele tatt fantes fullt lys for et halvt århundre siden;  ja det slår man på med benet på gulvet. Selvfølgelig!


Blid kar om dagen



  Nå har det blitt noe mer kjøring og er jo ganske bekymret for at det bare plutselig skal si KA BOOM ( utrykk fra Donald, fast leser), og det bare blir stopp. Er jo tross alt 50 år denne sliteren, men det er vel kanskje som med folk, noen er like spreke og holder seg godt, mens andre er klare for grava. Må nok snart senke skuldrene og bare kjøre uten å tenke på alt som kan gå galt! Har kommet skrittet litt videre nå. Radioen har til nå bare surret for seg selv i bakgrunnen, men  i dag ble det egenvalgt Bon Jovi og  lydvolum godt over V8 `ern…..men ble en melding til Dag Frode...og er helt rolig igjen;-)
   Neste helg tenker jeg at det blir parkering for vinteren, om ikke det meldes sommerlige forhold videre da. Har i alle fall rukket en is på Lierkroa!




  Og nei, har ikke glemt syklinga helt. Ble en fin tur på fatbiken i dag. Den fløt fint over myrer og røtter. Det er bare å dure på, på en helt annen måte enn med en vanlig terrengsykkel. Når den må rett i vaskekjelleren etterpå, ja da har det vært en vellykket tur!
Prøver fortsatt jevnlig å få trimmet flesket litt

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sommerbil, Wunderbaum og varm bikkje

En nervøs pessimist på bedringens vei

Hunderfossen